Ring 1 – Hvor er du?
En uke før lokalvalget inviterte vi til valgdebatt med fokus på hvordan næringslivet i Hamar sentrum kan være med å skape Innlandets urbane hjerte. Publikum som hadde møtt opp kunne overvære en debatt der hensikten var å bli kjent med detaljene i hva de politiske partiene tror er fremtidens sentrum. En debatt der noen kunne savne et mer kritisk blikk og en skarpere debatt for underholdningens skyld, men når folk ikke krangler er det faktisk mulig å høre hva de sier…eller tolke hva de prøver å si. Partiutspørring hadde kanskje vært et mer dekkende navn.
Et tilbakeblikk på egne notater fra debatten får meg først til å lure på om alt vi som næringsdrivende i sentrum har fokus på er samferdsel. Men et spørsmål om bilbruk er samtidig et spørsmål om fotgjengerens plass, trygghet og miljø. Å drive handel i sentrum handler ikke bare om å drive handel, men å drive hyggelig handel. Tilgjengelighet, trygghet og miljø må gå hånd i hånd. Et tema som gikk som en brasiliansk skogbrann i media den siste uken før debatten, var spørsmålet om bilfri Strandgate. Saken, slik den var presentert i media, skulle tilsi at flere partier ønsker å gjøre det vanskelig å bruke byen. Stemte dette, eller har de ikke fått frem essensen av hva de mener?
Forvirringen i saken er at alle partinene stort sett vil det samme, men har forskjellige tilnærminger til hvordan de skal få det til. Alle vil gjøre det lettere å komme seg til byen, og gjøre det bedre å være i byen når sykkelen er låst, bussen avsteget eller bilen parkert. Hvordan kan de to kombineres? Noen påpeker at Strandgata ikke funger fordi trafikken stopper opp når bussen stopper. Noen at bussen går for sakte når trafikken går sakte. Andre at tilkomsten fra Strandgata er med på å gjøre Torggata til en velfungerende gågate. Noen at Strandgata kan bli triveligere med mindre trafikk, og noen at Strandgata brukes av gjennomfartstrafikk for folk som skal mellom øst og vest. Alt dette stemmer. Utfordringen ligger i at fart-/lengdeforhold gjør det fordelaktig å bruke Strandgata i stedet for Ringgata. Faktisk så er det en fordel at bussen stopper i gata og sinker trafikken. Det får flere til å velge Ringgata de dagene de ikke har et stopp i byen. De som likevel sitter sur bak en buss sitter der fordi de foretrekker det, fremfor å bruke et minutt ekstra om Ringgata. Kanskje det er på tide å døpe om Ringgata til Ring 2, og spør hvor vi skal lage Ring 1.
Utfordringen ligger altså i at Strandgata ikke har kapasitet til både å være gjennomfartsåre og adkomst til byen, samtidig som den er populær til begge formål. Å få bort gjennomfartstrafikken kan til om med gjøre Strandgata til en bedre bilvei for byens besøkende. Fart-/lengdeforhold må lede gjennomfartstrafikken dit den er hensiktsmessig og frigjøre for bybesøk. Gatetun kan være et alternativ for Strangata, en gateform der fotgjengerne har forkjørsrett og fartsgrensen bare er 15. Hadde det ikke vært for at det flytter gjennomfartstrafikken enten for nær rekreasjonen på Koigen, eller til Grønnegata som allerede stykker opp by-kjøpesenter linken for fotgjengerne. Det hadde vært fristende å undersøkt hvor dypt man må grave i lommeboken for å kunne grave i jorden, og lage en gjennomfartsåre med tilstrekkelig hastighet under byen. Strandgata er allerede en herlig gate, og byen har en mer og mer populær gågate. Vi håper derfor på en tolmodig og nøye utredning om hva som er fremtidens Ring 1, slik at dagens byutvikling får fortsette. Nysatsing skjer der man vet hva morgendagen vil bringe.
Tilbake til røttene
På agendaen var det også spørsmål om fremtidens byutviklingsorganisasjon. Med organisasjoner som Byen vår Gjøvik og Byen vår Lillehammer i nærliggende byer blir man kanskje overrasket av den positive utviklingen i Hamar, en by med mye løsere sentrumsorganisering. Et ord som går igjen i Hamar er samarbeidskultur. Kanskje er det Hamars nøkkel til suksess? Gode løsninger blir til når alle behov er lagt på bordet. Løs organisering lar små grupper både få lov til å være selvstendig og komme til ordet. Det offentlige er sterkt involvert i sentrumsutviklingen i Hamar. Spørsmålet er om Hamar arbeider med en midlertidig opprusting eller er tidlig ute med å implementere fremtidens bydriftsmodell.
Ser vi tilbake i byhistorien til byens opprinnelse så ser vi et politisk styre bestående av en stor andel handelsmenn. Gjennom tidene har samfunnet endret seg og selv den tid byer hadde sterke handelsforeninger er passert. En plass i verdenshistorien dro noen frem ordet sentrumsdød. Samfunnet hadde ikke hengt med i svingene på økonomiske trender, men i dag er mange byer godt på vei med å lære nye arbeidsmåter, og Hamar er en av de. Ordboken kan endelig legge til sentrumsglød. Til og med organisasjonen Norsk Sentrumsutvikling gjorde omstillinger i år, og flyttet fokus fra å være en hjelpeorganisasjon for sentrumsforeninger, til å jobbe med kommuner. Kanskje er en sterk forankring i politikken bare forflytning tilbake til røttene for hvordan man driver sentrumsutvikling?
Næringslivet i Hamarregionen oppmuntres til nytenking. På mange felt kan vi se innovasjon hos lokalt næringsliv, og det inviteres til kurs i Design Thinking (bedriftsutvikling) for å stimulere næringslivet til å utvikle nye forretningskonsepter. Skal vi ha et spennende sentrum så må vi tenke at det også innen handel kan gjøres utvikling. Vi trenger forretningsdrivere med overskudd til å utforske nye konsepter. Globalt kan man absorbere ideer som show room med postordreleveranse og helautomatiske butikker, men skal Hamar ha et sentrum der nye ukjente konsepter kan bli til, så må vi ikke bare skape et attraktivt sentrum. Vi må også skape et sterkt sentrum.
Noe av det som gjør sentrum attraktivt er at inneholdet ikke er konstruert. Det er ikke begrenset til A4 konsepter som satt sammen kan utgjøre et kjøpesenter. Sentrum er blant annet bakeren som ikke holder åpent hver dag for at du skal få anledning til å booke hele kapasiteten til selskapet du skal arrangere, og sentrum er mangfold. Har du noen gang besøkt et kjøpesenter med flere enn en optiker? Hamar sentrum har 3. Har du noen gang besøkt et kjøpesenter med mer enn en blomsterbutikk? Sentrum har 4. Har du noen gang besøkt et kjøpesenter med mer enn et apotek? Sentrum har 2. Dette er fri konkurranse, et motstykke til monopolsituasjoner. Dette er krydder for den besøkende. Og nøkkelen til å lage rom for dette er kanskje gjennom et godt samarbeid mellom alle byens eiere.
En følelse som sitter igjen etter debatten er at det ikke mangler på lidenskap for byen blant politikerne . Verdigrunnlaget for sentrumsutviklingen er forskjellig, men er det en ting som er sikkert så er det at bra ting kommer til å skje uansett opptelling i morgen. Vi ser frem til et godt samarbeid, for å legge flere ideer på bordet, og for at tiltak i byen kan gjennomføres på beste mulig måte. Godt valg!
Eirik Løvoll, for Hamar Sentrum AS