Vi i Hamar Sentrum intervjuet historiker og statsarkivar Per-Øivind Sandberg (76) om juleskikker på Hamar i ekte gamle dager.
Da Hamar ble grunnlagt i 1849 var det mange mennesker fra Hedmarken – og særlig Stange og Vang – som slo seg ned. Handelsmennene bodde i Strandgata, håndverkerne i Torggata, og litt forskjellig i Grønnegata. De nye innbyggerne tok selvsagt med seg vaner og skikker fra der de kom fra, og på den tiden var det gamle vaner fra naturalhushold som gjaldt. Man produserte om sommeren og forbrukte om vinteren, så julefesten ble i stor grad en forbruksfest.
Fruktbarhetsfest
Fra gammelt av var det grisen som var det store dyret i jula. Den var hovedretten. Dette hang igjen fra førkristen tid, da det var midtsolverv som var den store festen. Man feiret at sola snudde og at det nye lyset og veksten skulle komme igjen om våren. Det var en fruktbarhetsfest – symbolisert med fruktbarhetsguden Frøy som red på en gris.
-I førkristen tid var grisen givende for kjøttproduksjonen, så hele november og desember gikk med til å slakte dyr som skulle gi julemat. Fruktbarhetsguden Frøy ville ha det sånn at man skulle drikke og spise mye. Og det var en hyllest til gudene hvis du spydde opp maten, sier Per-Øivind.
Og tradisjonene med gris fra førkristen tid fortsatte også etter at julen ble en kristen høytid. Ikke minst på Hamar og Hedmarken. Mange hadde egen gris og det var mye slakting i bakgårder. Men de blodige affærene ble rett og slett for mye for Hamar by, og i 1884 ble det forbudt med gris. Grensen for å holde hagegris gikk i Wedels gate.
De 7 slag
Litt mindre dramatikk var det rundt baksten til jul. De 7 slagene på Hedmarken bestod av goro, fattigmann, berlinerkranser, sandkaker, fløtekaker, smultringer og kringler. Pepperkaker fikk man gjerne på juletrefest. Da sammen med rosiner og appelsiner. Appelsiner var eksklusivt og hørte julen til på 1800-tallet.
Hamar Bryggeri
Noe godt i glasset var det også rom for til jul, og fra midten av 1850-tallet sørget Hamar Bryggeri for at man nå også kunne kjøpe juleølet.
-Den gamle drikken til jul, var øl og mjød. Juleølet skulle være sterkt brygget, og det gikk unna i mengder. Akevitten var en noe nyere tradisjon, men også en del av sortimentet, sier Per-Øivind.
Datidens parkeringshus
Julen var en tid for å være sosial, og man kunne for eksempel besøke Stallgården (Oplandske gjestgiveri) allerede samme året som Hamar ble grunnlagt – i 1849. I andre etasje lå Blåsalen og hvor man kunne ha festligheter. Vertshuset tilbød også overnattingsrom, og kom man utenbys fra var det bare å parkere hesten i stallen og bli til dagen etter.
Det ble gradvis etablert også mer organiserte tradisjoner for julefeiring i Hamar by.
-Den første juletradisjonen i Hamar kom i 1851. Da var det forslag om at man skulle ha en tombola i Jønsrudsalen, også skulle man avslutte med et dansearrangement, sier Per-Øivind.
Sosiale grupperinger og juleball
Etter hvert som byen vokste, utviklet det seg litt ulike sosiale grupperinger. De unge kjøpmennene likte å ta seg en fest, og handelsstandens forening dannet i 1856 et ball som ble kalt Hamar Klubbselskab. 2. juledag og 1. nyttårsdag ble faste dager for juleball, og bestod stort sett av handelsstandens både eldre og yngre medlemmer.
-Andre grupperinger syntes det var litt stusselig å ikke få være med på juleball, så den Vennskapelige Foreningen ble dannet i 1867. Den bestod av håndverkere, kontorfolk og andre, sier Per-Øivind.
Enda et nytt innslag kom da handelsforeningen begynte å arrangere juletrefester for barn i 1872. Det var fem avholdslosjer i byen, og alle hadde et stort innslag av kvinner. Kvinnene tok barna med på juletrefest.
Kirkens ankomst
Det tok litt tid før også kirken ble et naturlig samlingssted til jul. Det fantes nemlig ingen kirke i bykjernen den første tiden.
-Først 19. desember i 1866 åpnet dørene til splitter nye Hamar domkirke, og fra da av hadde man faste juletradisjoner. Selve julekvelden var det ikke gudstjeneste de første årene, men likevel mye folk i kirken. I begynnelsen var det 1. og 2. juledag som gjaldt for julegudstjenester. Det var vanlig at det var en sogneprest i Hamar, men 1. Juledag var det i mange år biskopen som holdt andakten og det var en svær høytid, sier Per-Øvind.
Julebukken
Til tross for at den kristne julehøytiden for lengst hadde inntatt arenaen, fortsatte man med varianter av de hedenske skikkene på Hamar og Hedmarken.
Fra gammelt av fantes også noe man kalte for Julebukken. Også den et fruktbarhetssymbol. I riktig gamle dager gikk de hedenske prestene rundt for å spre budskap om solgud og lys. De kledde seg ut, og det var langt mer seriøst enn å gå rundt og synge for folk, men de skulle alltid ha noe – enten en dram eller en øl. Da var det ofte at folk trodde julebukken gikk i kjelleren nattestid, og da satte de klart et ølglass til ham. I nyere tid kom den mer ”uformelle” julebukken, og som vi kjenner fra dagens variant.
Julegubben
Julebukk-fenomenet forandret seg altså noe gjennom årenes løp. Det samme gjelder også for julenissen. Eller som han ble kalt i tidligere tider – julegubben.
-Julenissen er en videreføring av julegubben, men en mye snillere versjon. Julegubben kunne være mer skremmende. Også julegubben var et symbol på fruktbarhet og tidligere tiders naturalhushold. Han og bukken flyttet inn i skåla (vedrommet) på lillejulaften, og på julaften inn i selve hovedhuset – i stua. Her bodde julegubben under bordet. Og det siste du gjorde på julaften var å feie gulvet og legge avfallet der. Så kom julegubben og sådde i det. Det skulle gi vekst, sier Per-Øivind.
Og det var kanskje på sin plass at julegubben ble snillere og mildere med årene. Etterhvert som pengeøkonomi og det kommersielle gjorde sitt inntog, kom julenissen i en mer sympatisk og ”salgsvennlig” innpakning.
-i 1899 ble det innlagt strøm i Hamar, butikkvinduer ble opplyst, og man begynte å dekorere disse for å stimulere julehandelen. Da reklamen kom for fullt på 1920-tallet slo også det kommersielle ut i full blomst. Og fra 1930-tallet kom dagens Santa Klaus (a la Coca-Cola) – dagens godslige julenisse med smilende øyne og runde kinn, sier Per-Øivind.
