Kan den reddes?

Jeg har lenge brukt oldemor Astrids gamle klokke som et smykke. Selv om den ikke har fungert, har den vært en favoritt, og jeg har likt den nettopp fordi det er det jeg har etter oldemoren min. Glasset er slitt, og klokken har tydelige spor etter et langt liv.

Nå ville jeg finne ut om det var mulig å gi den en ny sjanse – både på innsiden og utsiden. Jeg ønsket ikke bare å få den til å fungere igjen, men også å gjøre den finere uten å miste det originale.

Derfor tok jeg den med til Solveig hos Ur & Sånn, hvor jeg fikk et innblikk i håndverket som ligger bak en klokkeservice.

En klokke med en historie

Solveig har jobbet som urmaker siden hun var 19 år og har vært hos Ur & Sånn siden 2007. Interessen for faget startet da hun fikk ekstrajobb hos tanten, som drev urmaker- og smykkebutikk. Der fikk hun prøve seg og lære av onkelen, som jobbet som urmaker.

I dag er hun medeier i Ur & Sånn, og arbeidsdagene veksler mellom reparasjoner, butikk og kundekontakt. Denne dagen er det altså oldemors klokke som skal undersøkes.

Det første Solveig spør om, er om jeg vet hvor og når klokken er fra.

Det vet jeg ikke. Ved å undersøke nummeret på baksiden klarer hun å spore den tilbake til 1964. Den ble kjøpt hos Silkebekken i Elverum, noe som stemmer godt med det jeg vet om klokken. Samtidig forteller det meg at oldemor mest sannsynlig har arvet den fra noen andre i familien.

Jeg blir fortalt at denne typen klokker var populære på 60-70-tallet, den er mekanisk og må trekkes opp for å gå.

Når klokken åpnes

Når Solveig åpner klokken, finner hun mye støv og smuss i urverket, og den gamle oljen har tørket ut. For at klokken skal kunne fungere som den skal igjen, må hun derfor gå grundig gjennom alle delene.

Jeg må innrømme at jeg synes det er fascinerende å se alle de små delene inne i klokken. For meg ser det avansert ut, selv om Solveig forteller at dette faktisk er et av de enklere urverkene.

– Det er jo ikke bare å åpne klokken og legge verket i rensemaskinen. Den må plukkes fra hverandre, og du må undersøke om det er noe som er feil eller slitt. Det er tidkrevende arbeid, sier Solveig.

Rundt 90 deler tas fra hverandre, rengjøres og kontrolleres før de settes sammen igjen. Til slutt skal urverket smøres med ny olje og justeres.

For Solveig er det nettopp denne delen av arbeidet som gjør yrket interessant.

– Jeg liker å finne feil, rette dem opp og gjøre ting fine og blanke igjen. Man lærer også alltid noe nytt, og må hele tiden skaffe seg mer erfaring for å bli bedre, forteller hun.

Mens Solveig arbeider, er det ikke bare klokken som forteller historien om håndverket. Fra pulten bak kommer Liv med et innspill. Hun er også urmaker, og sammen med Heidi og Solveig utgjør hun de tre eneste aktive urmakerne i Hamar.

– Det som er så bra hos oss, er at vi kan variere mellom å være i butikken, ha kundekontakt og jobbe på verkstedet. Og så er det hyggelig å ha noen å skravle med, sier Liv.

Så kommer det med et smil:

– Vi er ganske spesielle. Vi er tre damer, og vi krangler ikke engang!

Det er en lett kommentar, men den sier også noe om hverdagen på Ur & Sånn. Her kombineres et håndverk som krever konsentrasjon og presisjon med butikk, kundekontakt og et godt arbeidsmiljø.

Det originale får bli

Mens urverket er tatt fra hverandre, må vi også bestemme oss for hva vi skal gjøre med utsiden av klokken. Glasset er godt brukt, med flere dype riper, og jeg kan enten bytte det ut med et nytt eller forsøke å redde det originale.

Vi ender med det siste.

Solveig pusser glasset for hånd med pussepapir før hun bruker en poleringsmaskin for å få det blankt igjen. Jeg blir overrasket over hvor godt resultatet blir, og synes det er ekstra fint at vi kan beholde det originale glasset i stedet for å bytte det ut.

Det er også en viktig del av jobben som urmaker, forklarer Solveig. Det finnes ikke nødvendigvis én løsning som passer for alle, og arbeidet må tilpasses både klokken og det kunden ønsker.

Når alt skal på plass igjen

Etter rengjøringen skal alle delene tilbake på plass. Urverket settes sammen igjen, smøres med ny olje og justeres, mens kassen vaskes og pakningen på baksiden skiftes ut.

Hvor lang tid en service tar, varierer ut fra hvor omfattende arbeidet er. Noen klokker trenger et par timer, mens andre kan kreve flere dager.

For meg har det vært interessant å følge prosessen fra den gamle klokken kommer inn på verkstedet, til den forhåpentligvis kan brukes igjen.

Nå gjenstår det bare å se om den faktisk vil begynne å gå.

Så begynner den å tikke

Solveig trekker opp klokken.

Denne gangen begynner den å gå med en gang.

– Det gjorde den ikke før jeg startet. Det er typisk når man får smurt den igjen, sier hun.

Klokken går litt for fort, så den må justeres, men ellers er det liv i den igjen.

Etter flere år uten å fungere har den gamle klokken fått en ny sjanse. Glasset er pusset og polert, kassen er rengjort og urverket er renset, smurt og satt sammen igjen.

Det er egentlig et lite øyeblikk, men for meg er det ganske spesielt å høre den gamle klokken tikke igjen.

En klokke som kan gå videre

Det som gjør oldemors klokke så fin for meg, er historien den bærer med seg. Den er ikke ny, og langt fra perfekt, men den har vært her lenge før meg.

Nå har jeg fått tilbake det jeg lenge har brukt som et smykke, og den har på en måte blitt enda mer spesiell for meg. Ikke bare fordi den fungerer igjen, men fordi jeg nå kjenner historien bak den bedre – og fordi Solveig hos Ur & Sånn har gitt den muligheten til å gå videre.

Kanskje vil oldemors klokke en dag gå videre til neste generasjon i familien?

Har du en gammel klokke liggende i en skuff? Kanskje den også fortjener en tur innom Ur & Sånn – og en ny sjanse til å tikke videre.

‍

‍