Nisjen på lasset - the Kippersunds

«Vi vil gjerne gjøre Hamar til Nordens svar på Berlin vi» - sier Inga Live Kippersund, en av fire søsken Kippersund som står i bresjen for Hamar Teater i Victoriakvartalet - i Gamle Hamar rådhus.

Vi har samlet Hamars svar på den kanskje noe mer kjente Maurstad-familien - til en prat om noe så unikt som Hamar Teater. For det er faktisk det. Et familiedrevet privat teater som sørger for kulturelt mangfold og liv i de gamle lokalene etter Hamar Rådhus – året rundt.

Og tro oss –dette er ikke noe slaraffen «kunstner-liv» i en kunstner familie som tar det litt som det kommer. Tvert imot. Det er 5 årsverk som til sammen jobber de kreative timene sine og vel så det for å dekke opp for utgiftene det koster å drifte dette «huset» de forvalter.

Nyåpne Hjorten Teater i Trondheim har Reitan-familien, men gjengen her vil nok si at hvis du ser på det i et størrelsesmessig budsjett-perspektiv, så har nok gårdeier Bobby Vold vært en likeså stor bidragsyter til dette litt sære konseptet som vi er så glade i – som Reitans har vært til
Hjorten Tater.  «Men han har vel aldri lagt seg borti hva vi holder på med her, og så er det veldig hyggelig at vi faktisk nå kan si at vi betaler husleien vår selv og klarer oss ut ifra de rammene vi har, og det er vi veldig stolte av faktisk» - sier Inga-Live.

Kippersunds er en morsom gjeng. Vi har samlet søsknene Anders, Inga-Live, Jonas og Petter, samt Inga-Lives datter Johanne som mange kjenner som en av to frontfigurer i duoen PaperCrown, samt hennes mann Eivind Strømstad som nok er mest kjent for de fleste som frontfigur i Vazelina-coverbandet Tipping for`n Far. Sammen utgjør de stammen i Hamar Teater i større eller mindre grad, og du skal være god hvis du skal henge med på alt som blir sagt når denne gjengen samles.

«BobbyVold» sa en gang at han ikke helt visste hva han skulle brukt 2.etasje og teatersalen til, dersom det ikke var for oss» - sier de i kor.
Kippersunds begynte Hamar Teater 5 år før Kulturhuset på Hamar ble bygd, og på den tiden ble det bygd en solid og hyggelig publikumsgjeng som i seg selv har vært en suksessfaktor, og vært bidragsytere til at man har skapt flere ben å stå på i disse lokalene.

«Vi fikk faktisk tilbud om å overta lokalene for kr. 1,- en gang av Hamar Kommune, men vi takket da klokelig nei. Einar Busterud kom etter hvert på banen etter både det ene og andre forslaget om lokalisering både på Espern og på Disen, og lurte på om vi kunne bruke Hamar Teater i vår ånd, og slik ble det. Vi kan vel takke Einar Busterud for at vi faktisk er her. Og så har Bobby vært en veldig fin gårdeier etter at Victoriakvartalet ble en realitet» -forteller Inga-Live og Jonas i kor.

"Vi ble nisjen på lasset" . Bobby tok med seg teater-familien på lasset, til begge parters store glede.

Så er også sannheten den at Hamar Teater er en viktig bidragsyter for serveringsnæringen i omegn.  Både Irishman, Il Teatro ikke minst og sikkert også både O`Learys, Pizzatia og Nagomi merker når det er arrangement, konserter og forestillinger i Hamar Teater. Det gir de også uttrykk for, og familien Kippersund synes også det er svært hyggelig å høre. Alt henger sammen som de også sier.

Men det er et evig lappeteppe for å få dette til å gå rundt økonomisk, og selv bedyrer de at minst en av familiemedlemmene må brenne ekstra for det som til enhver tid foregår i huset, hvis ikke er ikke engasjementet og gløden til stede. Det er helt essensielt. Anders f.eks. mener at han selv nok ikke hadde vært på huset om det ikke var for at han fikk holde på med barne- og ungdomsteateret. Jonas, Petter og Inga-Live er også veldig glad i den mer kommersielle biten av driften som dreier seg om å hoste både brylluper, konferanser, møter, konfirmasjoner osv.

«Det er jo et slags livets teater, det også» sier de i kor.

I tillegg er jo utleie av scene, salen og fasilitetene et veldig viktig bidrag i totaløkonomien. Og de elsker det. At Hamar-revyen årlig finner plass i teateret er både veldig gøy, og viktig for driften. At Damenes Aften holder årlig sine julekonserter i salen er også viktig. Anjazz, Juleteateret m.fl. Vi skal ikke ramse opp alle sammen, men de får samme glede og oppmerksomhet tilbake – alle sammen.

Og så er det ikke til å stikke under en stol at noe av det største de gjør årlig, er oppsetningene på Atlungstad – hvor Shakespeare får sitt årlige uttrykk i forskjellige formater til stor suksess.

Nå har de holdt på med Hamar Teater siden 2006, og gleder seg nok til å feire sitt eget 20 års jubileum, som garantert kommer til å bli lagt merke til - slik vi kjenner dem.

Det startet på gården hjemme hos foreldrene i Stange. Det ble spilt teater på tunet og i fasilitetene der, og så begynte men å turnere. Og slik holdt de på. Turné-livet har vært en helt essensiell og viktig økonomisk plattform for utviklingen av Hamar Teater, og via den Kulturelle Skolesekken har de også fått holde på med dette -helt frem til i dag.

«Vi er utøvende kunstnere alle sammen, og vi har alle andre evner som fyller på hverdagen – enten her i huset, eller på andre arenaer. Slik får vi det til å rulle rundt. Vi er svært fleksible, vi rigger om daglig til all verdens bruk av huset og vi har egentlig ganske travle hverdager – stort sett. Dugnadsånden her er nok større enn arbeidsinntekten, men slik må det være. Slik vet vi at det er. Så hjelper det jo med at vi trives utrolig godt å være sammen også da»- sier Inga-Live.

Johanne fyller på: «det er jo egentlig ganske fett da med Hamar på denne måten. Vi har to kulturhus i hver enda av byen. Men folk vet kanskje ikke nok enda om alle mulighetene som ligger i vårt kulturhus»

«Det hender at folk har kommer inn i lokalene og kikker inn i en eller flere av salene og sier at det jo er ille at disse lokalene står ubrukte…. De skulle bare visst!» - Gjengen humrer i kor.

«Den dagen Kulturhuset åpnet, så økte vårt besøk i Hamar Teater» - sier Jonas ivrig, og understreker bare behovet for begge stedene. God kultur konkurrerer ikke, de styrker hverandre – helt opplagt. Historien gjentar seg.

«Vi er på en måte kanskje mer som et slags samfunnshus. Mange henger gjerne litt før og etter forestillinger og tradisjoner blir videreført ned i generasjoner. Man føler seg hjemme her, og det er stas» - forteller Johanne.

«Kulturhuset har et samfunnsoppdrag, mens vi på en måte selv har valgt å gjøre dette som familie. Det er kanskje den største forskjellen, og så er det gøy at vi får det til på den måten vi driver. Vi er jo ikke sykt kommersielle, og har sikkert mye å gå på der» - forteller søsknene.  

De skulle vel ønske de hadde økonomi til å produsere mer egne ting på huset, men da må det som sagt penger til på bordet for å dekke opp for øvinger, fristillelse av lokaler som da ikke blir utleid etc. Og så er de faktisk litt uenig om alle egentlig ville være kunstneriske på heltid, eller om de faktisk synes at den bruken som er på huset i dag – kanskje er vel så fint. Men de er vel for såvidt enige om at hvis økonomi ikke var noe tema, så ville vi kanskje sett mer av de utøvende kunstnerne de tross alt er – på scenen. Balansen mellom kunst og det kommersielle er viktig – men også vanskelig.

3.juledaghvert år samles hele storfamilien, og man kan jo lure på hvordan de orker – når man tross alt er sammen nesten hele året ellers. Men de er en sammenspleiset gjeng, og de er glade i være sammen. «Det verste er at selv om vi er fryktelig mange samlet 3.juledag, så ender gjerne vi 4 opp sammen i et hjørne – og diskuterer teater» - ler de 4 i kor.

Pr. nå får Hamar Teater 600.000 i støtte årlig som et prøveprosjekt på 4 år fra Hamar Kommune. I tillegg får de 250.000 årlig fra Hamar Kommune til ren produksjon. Så drypper det inn støtte til enkelte prosjekter fra Kulturråd og Fylkeskommunen, samt at de er flinke til å få eksterne midler inn i huset. Resten for å holde julene i gang, må de selv produsere og selge inn.

«Kommunen har virkelig bidratt - det skal de ha, og så håper jeg de fortsetter med det. At de ser og skjønner at de har investert riktig. Ikke for oss 4, men for Hamar, Hamars kulturliv og et svært variert tilbud til folket, til barn og unge teaterspirer som dyrker sin glede over teaterkunsten – forteller gjengen.

Kanskje er en av disse unge videreføringen av Hamar Teater når man kommer så langt. For det er jo et uunngåelig spørsmål til en voksen teater-generasjon når man først har dem samlet: Hva skjer den dagen søsknene, voksne barn og svigersønner gir seg?

«Vi skal ikke tvinge noen til å holde på slik vi har holdt på. Kanskje er det en Kippersund eller to i fremtiden også bak spakene her i huset, for barna våre har tross alt vokst opp her. Men det er ikke for alle å holde på slik, og vi må jo si at vi har vært i en særstilling sammen. Vi har holdt på som på gamle gårdsbruk eller som innvandrerfamilier har overlevd i mange år på heller magre utgangspunkt: Timer blir aldri telt, pengene i fellesskap er viktigere enn individuell avkastning og familiebåndet er nok hemmeligheten til at folk kan oppleve det man opplever på Hamar Teater» - oppsummerer gjengen i fellesskap.

Familien Kippersund har i disse dager signert ny 5 års kontrakt med gårdeier Bobby Vold, og det er nok både han og de veldig fornøyd med. Det er vi som stadig oftere får gode anledninger til å bruke Hamar Teater også veldig glade for. Vi vil nok få glede av familien Kippersund en god stund til vi – kanskje langt inn i neste generasjoner. Hvem vet.

Espen Bjørkheim
for Hamar Sentrum.

‍